The Truman Show

---

"Analyser filmen 'The Truman Show'."

Sure.

/Thanks

The Truman Show er en film. Men TV-serien filmen handler om heter også The Truman Show, så egentlig kan vi bli litt forvirra.

Så, for å få det klart: 

Filmen handler om serien. 

Serien handler om en kar som heter Truman (True-Man) Burbank, og går ut på at hvert eneste sekund av livet hans filmes og sendes direkte på TV. Jo, forresten, han bor i en halvkule på størrelse med en stor by, så serien funker liksom ikke så bra lenger hvis han finner ut at det er vegger og ikke himmel han ser når han ser ut mot haaavet~

Så derfor ga de ham vannskrekk. Kommer tilbake til det.

Serien har innslag av TruTalk, et "talkshow" om serien der innringere stiller spørsmål eller deler meninger med et lite bilde av at Truman for eksempel spiser frokost eller gjør noe annet kjedelig oppe til høyre. I den eneste TruTalk-sendinga vi som så filmen fikk se, hadde selveste sjefen, Christof, tatt seg tid til å svare. Og da var det ei som hadde vært skuespiller i serien og prøvd å forklare for Truman at hele livet hans var TV før hun ble fanga og sendt av gårde som ringte inn og fortalte Christof hvor motbydelig og avstøtende hun syntes serien var. Da svarte Christof at hvis Truman virkelig bestemte seg for å "komme seg unna", var det umulig for dem å stoppe ham. Selv om de faktisk prøvde å hindre Truman på slutten av filmen, men det var visst ikke så farlig. 

Btw, han vet ikke at han blir filma. Men, det gjør alle rundt ham, som forresten er skuespillere. Alle sammen. Og hele resten av verden. Og hele verden følger med på serien.

Så, fyren som heter Christof (Christ, som i Jesus, som i allmektig hvis det ikke var klart) som adopterte Truman, et "uønsket barn" for å lage TV-serien, mener at i en perkfekt verden, ville alle menneskene blitt som Truman var før han begynte å ane mistanke, hvilket tok ham omtrent ti tusen ni hundre og ni (10,909) dager. Det er 29.8 år.

Joa. Siden serien filmer hvert eneste sekund av livet til en person, er det vanskelig å ha reklameavbrudd. Derfor ble hele serien sponsa av produktplassering og at alle tingene seerne fikk se i showet var til salgs. Alt fra gressklipperne til neglesaksene til husene. Og de hadde inntekter tilsvarende BNP-en til et lite land. Det skal riktignok sies at det trengtes et helt land for å holde serien gående, men likevel. Whoa.

Vel, vi følger Truman gjennom diverse hendelser, først når han er helt "unaware" som det står på coveret, og så gjennom at han får mistanke om at det er noe galt, og når han nesten finner ut hva som står på når han møter faren sin igjen eller tjue-ish år. Serien hadde nemlig drukna faren for å skape vannskrekk hos Truman. Se, jeg sa jeg skulle komme tilbake til det. Sier litt om hvor mye makt de hadde over livet til Truman.

Så, helt på slutten, finner han ut at å være uberegnelig gjør det umulig å planlegge og holde ham på plass, men at det oppstår bilkøer og atomulykker og det er ikke måte på før han rekker å komme seg bort fra ut av øya. Men så bestemmer han seg for å stikke helt av ved å late som om han sover og så ta en seilbåt (whoa, vannskrekk?) ut til enden av "verden", og når seilbåten dunker inn i kanten på lerrettet som egentlig er horisonten, og Christof bestemmer seg for å snakke til ham over PA-en. Must've made him feel like God. 

/Thank-you

Han prøver å overbevise Truman om å ikke ditche serien, men feiler, og Truman går opp en trapp og ut en dør, og kommer ut i den virkelige virkelige verden. Synd vi ikke får følge ham der, for jeg tror han var for naïv  til å holde mer enn tre dager. Ting ordna seg på en måte alltid for ham i serien. Og, vel, han må nesten ha blitt litt paranoid. Mentalsykehuset neste.

/Tyvm.

Filmen er bygget opp som stort sett alle Hollywood-filmer.

Vi har en intro:

/Lmao.

Houston, we have a point of no return:

/Thanks.

Climax:

/Takker.

Resolution:

/Danke.

^ Der gikk forresten TV-serien til helvete.

Vi kan alltids spørre oss om det er veldig greit å føkke med en person på den måten de gjorde med Truman, men for all del: Filmen er verdt å se!

Nyhetsartikkel

Snøen ødelegger for elevene!

---

Dette mener sannsynligvis Christian F. Sæther om at snøen på ny laver ned utenfor Frogn vgs. der han nå sitter innesperret fordi han ikke kan ta seg hjem med lettsykkelen sin.

Sneen laver ned (riktignok ikke akkurat nå).

Ekskursjon, indeed

Vi dro til VG og Aftenposten, OK!?

---

Vi gjorde det. Og det var gøy. Mye bedre enn å sitte og gjøre oppgaver en hel dag, hvertfall (selv om timene er hysterisk morsomme, kjære lærere), og dessuten begynte vi senere. På en mandag. Yay!

Først til VG. Vetle og Nicolas og Martin var der først, og så kom Hans Petter, og så kom resten av klassen, og så kom noen som hadde gått ned til Aker Brygge. Så gikk vi hele ti meter bort til heisen som vi tok opp i tiende etasje. Der hørte vi på at VG-mannen snakka om moderasjon på nett. Det ville vært veldig lærerikt om man ikke hadde visst det meste fra før etter å ha oppdaga internett for mer enn fem dager siden.

Så pause, og så til Aftenposten. Der så vi på en nyhetsfilmish ting (ikke spør) før vi lekte et spill (ja, faktisk). Vi løp rundt i et lite rom med forskjellige readaksjoner og kjøpesentre og det var ikke måte på for å samle inn stoff til nyhetsartikler. Hver gang vi gjorde noe feil kom enten ei dame eller en vilt irriterende mygg opp og snakka i (minst) en halvtime før vi fikk fortsette med å spille leken.

Blablabla, se her:

"Blått lag"

Kreative navn på folk, eh?

"Kjøpesenteret"

To hardt arbeidende mennesker

Hans Petter med en overdimensjonert plakat

Så dro vi hjem, fulle av ny lærdom. :)

Oppgave om digitale medier!

Velg et emne innenfor digitale medier-kapitlet i boka som du ønsker å belyse nærere, og skriv en bloggpost på minst en halv side om emnet. I bloggposten skal du:

• kort presentere lærebokas innfallsvinkel til emnet du vil belyse (husk kildehenvisning)
• stille et spørsmål eller si hva du ønsker å finne ut mer om (problemstilling)
• Undersøke emnet, og trekke inn minst en relevant kilde i tillegg til boka.
• Oppsummere og kommentere med dine egne synspunkter på saken.

---

Å snakke med skrift

“Meldinger med skrift, bilde, lyd og videoer er blitt like viktige funksjoner på mobilen som tale. Å snakke i mobilen er dyrt, og ofte litt tungvint. Å melde [sende sms], derimot, er billig, kjapt og effektivt. Dessuten kan mottakeren selv bestemme både om og når han eller hun vil svare.”

Dette åpnes delkapitlet “Å snakke med skrift” med i MedieMøter 1.

Og det stemmer, absolutt. Det er så å si ingen nordmenn med datostempling etter 1989 som ikke bruker smileys og/eller “role-playing” (*hugs*) i tekstmeldinger og e-post, eller som ikke har sendt en MMS eller en e-post med et bilde, en effekt, en lyd eller en link til et medieprodukt. Forkortelser er brukt verden over, ofte fordi det er raskere, men også mye fordi det er

HTML-ting

Link :)

Repetisjonsoppgaver om digitale medier

1. Hva kjennetegner digitale medier?
   1. Et digitalt medium er avhengig av en datamaskin, selv om dette ikke trenger å være en PC eller Mac – Det kan også være en iPod eller et kamera, og så videre.
      
2. Hva er en hypertekst?
   1. En hypertekst er en tekst som inneholder link(er), hvor brukeren/leseren selv kan velge hvilken vei han/hun vil gå videre fra siden han/hun er på, til neste side. Alle sidene sammen utgjør hyperteksten.
      
3. Hva slags lenke- og navigasjonskonvensjoner finner vi på web?
   1. Stort sett alt som er understreket kan klikkes på. Headeren eller logoen til firmaet/organisasjonen/foreningen/you name it skal også alltid lede tilbake til hovedsiden. Knapper kan som regel klikkes på, og disse ser vanligvis ut som knapper.
      
      De aller fleste bilder kan også klikkes på, om de ikke kun er ment som illustrasjoner til teksten (selv om de også kan linke til en høyere oppløst versjon av samme bilde).
      
      En har vanligvis et navigasjonsfelt både øverst på siden (under  logoen), og til venstre på siden
      
4. Hva er en blogg?
   1. En blogg er et digitalt medium der enkeltpersoner (eller grupper) selv produserer og publiserer tekster, bilder, video og tidvis musikk. Denne kan brukes både som personlig dagbok, fritidssyssel og i faglig sammenheng.
   2. Ordet blogg kommer av engelske “blog”, som kommer av “weblog”, som kommer av “log”, som igjen kommer av loggen over kurs og hastighet som ble ført på båter, som ble kalt “logs” fordi det ble hengt en tømmerstokk (engelsk: log) etter båten til å beregne hastigheten til båten/skipet.
      
5. Hvordan organiseres diskusjoner på nettet?
   1. Diskusjoner organiseres både gjennom e-post (mail), nyhetsgrupper, diskusjonsgrupper, forumer, og digitale kommunikasjonsmedier som MSN, Yahoo! Messenger og AIM.
      
6. Hvilke etiske utfordinger er knyttet til nettet?
   1. Intimsfæren, tabuområder og private temaer som tidligere kun var forbeholdt venner og familie, har blitt tilgjengelige for hele verden ved et lite øyeblikks utenksomhet – Det er ikke bare klassen som får vite hva som skjer om to personer ryker uklare, og den ene bestemmer seg for å si en hemmelighet videre.
      
      En kan også lett finne all mulig informasjon på Internett – ikke bare den du vil at for eksempel barnet ditt skal se.
      
      Kjønnet ditt, alderen og kulturen din, altså hele identiteten din kan skjules fra omverdenen.
             “On the internet, nobody knows you’re a dog.”
      
7. Hvilke problemer finnes omkring opphavsrett i digitale medier?
   1. Det er veldig lett å publisere noe noen andre har laget – Det er utallige måter å lagre disse på og videre publisere dem selv – Flertallet av (så å si alle uerfarne) bloggere glemmer også å referere til kilde for for eksempel bilder de bruker i blogger.
      
      YouTube var et godt eksempel på problemer med opphavsrett, da alle kunne publisere alt. YouTube-teamet går nå gjennom alle videoer og leter etter kopibeskyttet materiale før de blir publisert, og gir en standardisert tilbakemelding etter kategori til hver enkelt om hvorfor videoen eventuelt ikke ble publisert.

Homework for.. Well, yesterday

Songsmith!

---

Microsoft’s put together a commercial, which is.. Well, unbelieveably stupid. It’s promoting a program I’d never (and probably you haven’t, either) heard of; Songsmith!

Well, the task is to analyze this commercial (or any other of free choice), focusing on both the presentation of the product (the “process model”) and the message of the commercial (the “text model”).

Analyzing a commercial this stupid without going off topic a bit is going to be really hard, if not impossible, so don’t expect me to carry through with the serious-all-the-way-through attitude.

 

First, a quick summary of the commercial. The main character tells us, that he needs to come up with a campaign for Glow-in-the-Dark Towels “today”, but has no idea what to do. His daughter, Lisa, suddenly starts singing to her computer, and tells him about “the cool, new thing” called Songsmith.

The main character then brings Lisa’s his computer to a local café, attracts attentioin, and the program suddenly starts spreading (a little like a virus; Someone stupid (enough to use any Microsoft program of his own, free will) discovers a program, and shares it with everyone).

The commercial ends with showing us how the presentation of the towel-campaign turns out great for the main character, him coming home and his wife (?) and he sings a tune about how greatly Songsmith’s changed their lives for the better. The movie ends with this slogan:

Now, the analysis. The Microsoft crew obviously wants us, the public, to buy their amazing, new software called Songsmith. They tell us this through a video, probably because it’s easy, cheap, and reaches loads of people fast.

There’s not really any so-called noise in this ad, as there’s no room for misunderstandings or misinterpretations. Oh, you might say that the product the ad is supposed to promote is presented in a thoroughly stupid way, but that’s not really noise.

 

 

 

 

And the not-so-well-hidden-in-this-commercial message? Well, the last few lines probably sum it all up.

“How did your meeting go today -
Did the bosses like your aaad?”

“Well Honey, thanks to Songsmith,
It was the best they ever haad”

“And also, thanks to Songsmith,
Now we’re singin’ all the tiiime”

“And what a happy home we’ll have
With every word in rhyyyme!”

Everyone has a song inside!

Whoa

Dette er en grusom informasjonsplakat:

Klikk for stor versjon, i fullt A3-format

Hvorfor?

Den er orange. Den inneholder absolutt ingen relevant informasjon; Jeg mener, den får virkelig ikke frem budskapet, som er at Frogn videregående skole skal ut i arbeid om to uker. Greit nok, den får noenlunde frem hvorfor vi skal jobbe for en skole i Liberia, av alle steder, men den får ikke frem hverken at eller når vi skal det, og det vil jeg påstå er enda viktigere med en infoplakat.

(Bildene kan klikkes på så det blir mulig å se hva det står)

:)

Vel, det er ingenting som ikke stemmer i dette utsagnet, annet enn at det bare er brukt én såkalt gradient. Og at det ikke var orddelingsfeil, men linjeskift. Det ser virkelig ikke bra ut.

Bildene er faktisk gjort gjennomsiktige, og fått kantene sine fadet ut. Ingen kommer til å lese hva det står.

Dessuten burde fargevalgene ligget noe mer mot PLAN eller flagget sine farger. Og bildet som ligger inne i en ramme, burde ha dekket hele ramma.

Jeg kunne ikke vært særlig mye mer enig med ham. Hva i all verden kan få mennesker til å løpe rundt og henge opp en sånn plakat - Tvang?

Hurra!

Jeg vant!

I hvert fall i følge boksen på høyre side da man var innom LJ. Jeg mener, hvem skulle trodd at besøkende nummer tolv milliarder fem hundre og førtito millioner to hundre og åttifem tusen to hundre og nittiseks som så dette banneret skulle vinne, og at denne heldige personen skulle bli meg?

De kunne.

For selv om de har klart å få det heldige nummeret til å ikke se ut som IP-adressa di,
Dette er tvers gjennom en råtten reklame. Jeg mener, den er limegrønn. Men, det er kanskje med vilje at den skal se useriøs ut? Den har gode kontraster all right, men den er limegrønn.

Uansett; Hvis den først fanger oppmerksomheten din, og du faktisk ser på den, er det tre inntrykk det er mulig at reklamen kan gi deg avhengig av hva slags øyne du ser den med.

1) Du sitter hjemme, alene, og browser nettet randomly:

“Hm, irriterende. Trykker ikke på den.”

2) Du er ute etter å finne reklamer, og ser faktisk etter dem:

“Hm, irriterende. Håper ikke noen er dumme nok til å trykke på den…”

3) Du er en komplett idiot.

“HEY, NOE LIMEGRØNT! *klikk*”

Knappene er ikke like store engang, for Guds skyld! Teksten er midtstilt! De har glemt “mye mindre enn”-tegnet på høyre side av “Dette er IKKE en spøk!”. Kommaregler har skaperne tydeligvis funnet unødvendig, og utropstegnet innsvøpt i en gul trekant ser ut som et varselskilt; Reklamen oser rett og slett av “ikke trykk på meg”.

Og enda tjener folk penger på å ha denne typen reklame på sidene sine. Hvorfor?

Fordi det finnes en fjerde mulighet:
4) Du bruker noen andres PC og vil se hva som egentlig skjer når du trykker på reklamebanneret. Ikke for å lage faenskap, men for å finne ut om det er sant som alle sier, at du får virus på mindre enn ett sekund. Jeg har prøvd, riktignok med min egen PC, men likevel. Sannheten er at du (som regel) ikke får virus.

Du kommer hit.

Nå skjer det to ting. For det første får nettsida du var på penger av de som lagde banneret; Greit nok. Men når gjennomsnittspersonen finner ut at han eller hun like godt kan fylle ut feltene siden han eller hun har kommet så langt allerede, da får de som lagde banneret også penger, og når de bruker de nyervervede pengene på å lage flere idiotiske bannerreklamer er jeg nesten i tvil om hvorvidt dette burde vært forbudt ved lov grunnet irritasjon.

Vel, det er i hvert fall ikke en dårlig blinkende, ristende, irriterende animasjon. Og det er jo IKKE en spøk!

Eller hva, xkcd?